Forekomst av tuberkulose: ingen reaktivert tuberkulose, ingen nye infeksjoner.

4 Ansvarlig beredskapsgruppe og organisering

4.1 Leder og stedfortreder

Kommunelege I som smittevernlegen (heretter SVL) leder kommunens smittevernarbeide. Stedfortreder for SVL er kommunelege II. I situasjoner der begge disse er fraværende, må det oppnevnes en alternativ SVL.

Det er SVL ansvar å holde kommunelege II orientert om fravær, mens kommunelege II er ansvarlig for å oppnevne en evt. erstatter dersom også hun/han er fraværende.

4.2 Organisering

o Kommunens ordinære tjenesteapparat danner basis for beredskapsarbeidet. Ved et utbrudd av alvorlig, smittsom sykdom skal SVL umiddelbart kontaktes og lede smittearbeidet og sørge for tilstrekkelig bemanning til enhver tid. SVL kan kontaktes på mobiltelefon, se kap. 10.5 side 27.

o Fastlegene i kommunen vil kunne beordres til å utføre slikt arbeide i den grad SVL finner dette nødvendig.

o SVL skal holde helsestasjon og skolehelsetjeneste ved ledende helsesøster oppdatert om eventuelle nye alvorlige smittetilfeller der dette er hensiktsmessig ut i fra smittevernhensyn. Samarbeidet mellom SVL og ledende helsesøster er sentralt i smittevernarbeidet i kommunen.

o Under ferieavvikling er det viktig med velfungerende rutiner for åpning av brev som kan angå smittevernarbeidet. Da slik post av og til kan være mangelfullt adressert, må det til enhver tid være rutiner i helseavdelingen for åpning av innkommende post.

o Post i smittevernsaker skal adresseres til: Kommunelege I, Postboks 10, 1441 Drøbak.

4.3 Arkivrutiner

På kommunelegens kontor er det opprettet et eget smittevernarkiv hvor personidentifiserbare opplysninger lagres innelåst. I arkivet oppbevares til enhver tid kopi av innkomne MSIS-meldinger, kopier av meldinger fra Diagnosestasjonen for tuberkulose og diverse epikriser og korrespondanse i smittevernsaker.

Kopi av meldinger om tuberkulose sendes alltid parallelt til Helsestasjonen. Helsestasjonen forvalter et eget arkiv over slike saker. Det er derfor ikke nødvendig å oppbevare slike saker i arkivet på kommunelegens kontor.

5 Organisering av smittevernarbeidet

5.1 Helseopplysning

Helseopplysning er en del av kommunehelsetjenestens arbeid. SVL og helsestasjonen har dette ansvar overfor barn og skoleungdom, og er involvert i rådgivning til skoler og barnehager om f.eks. barn bør holdes hjemme for å hindre smittespredning ved infeksjonssykdommer og å informere om tiltak ved f. eks. luseoppdagelser.

De bidrar med generell informasjon til skoleungdom omkring seksuelt overførbar sykdom og ved enkelttilfeller av andre infeksjonssykdommer der målrettet informasjon er nødvendig.

Legesentrene driver helseopplysning i forhold til egne pasienter. Det informeres om smittefare og virkemidler for å forebygge smitte. En viktig oppgave i helseopplysningen fremover blir å motivere til fornuftig antibiotikabruk for å hindre videre utvikling av resistens.

Ved utbrudd av alvorlig sykdom, som for eksempel hjernehinnebetennelse, er det viktig med rask informasjon og helseopplysning til en rekke involverte parter. SVL er ansvarlig for denne informasjonsvirksomheten. Etter veiledning fra SVL kan informasjon også formidles av annet helsepersonell.

5.2 Økonomi

Smittevernarbeidet dekkes normalt innen ordinær drift og budsjett i tillegg til tilskudd fra Rikstrygdeverket til leger med avtaler. Personer som har allmennfarlig smittsom sykdom skal ha nødvendig helsehjelp uten begrensinger av eventuell svak kommunal økonomi, og får gratis legehjelp og behandling jfr forskrifter om legehjelp m.m.

1996-09-06 nr 852 Forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp hos privatpraktiserende lege.

1984-12-19 nr 2151 Forskrift om godtgjørelse av utgifter til viktigere legemidler.

14-01-98 nr. 67 Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege og i private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt.

I-18/96 Rundskriv om forskrift vedrørende gratis legehjelp og legemidler ved allmennfarlig smittsom sykdom

5.3 Vaksinasjon

5.3.1 Reisevaksiner

Reisevaksinasjonskontoret i Ski og Reisevaksinasjonsklinikken i Ås tilbyr rådgiving, vaksinasjon og forebyggende medisiner til personer som skal på utenlandsreiser. Rådgiving bygger på Folkehelsas råd i MSIS-meldinger og retningslinjer i «International Travel and Health» (WHO-publikasjon), og er i særlige tilfeller i kontakter med Folkehelsa og Klinikk for forebyggende medisin på Ullevål.

MSIS 29/98 og 35B/98 Anbefaling for vaksinasjon mm ved utenlandsreise

IK-07/97 Godkjente gulfebervaksinatører

5.3.2 Annen anbefalt vaksinasjon

o Personer med kroniske hjerte/lunge sykdommer og alle personer over 65 år blir årlig tilbudt influensavaksinasjon ihht. Folkehelsas retningslinjer. Vaksine til nevnte grupper kjøpes av helseavdelingen og fordeles til kommunens legekontorer og Grande Sykehjem.

o Funksjonshemmede som bor i institusjon får tilbud via sin fastlege.

o Pneumokokkvaksinasjon tilbys til de samme grupper, og i tillegg til personer som har fjernet milt og til Hiv-positive.

o Hepatittvaksinasjon tilbys til utsatte grupper.

o Ansatte i kommunen og ved de kommunale legesentre som er utsatt for smitterisiko i yrkessammenheng, tilbys vaksine mot hepatitt B, poliomyelitt og difteri/stivkrampe via bedriftshelsetjenesten.

o Tetanus (stivkrampe) kombinert med difterivaksine skal oftest anbefales ved sårskader når det er gått 10 år etter basisvaksinasjon, eventuelt også før etter klinisk vurdering. Det er innarbeidet rutiner for slik vaksinering ved alle legesentrene i forbindelse med slike skader.

o Alle personer som er i kontakt med reisevaksinasjonskontoret i Ski og Reisevaksinasjonsklinikken i Ås i forbindelse med utenlandsreise tilbys boosterdose med polio- difteri/stivkrampe vaksine.

MSIS 43b/97 og 52B/98: r etningslinjer for immunisering mot hepatitt B

MSIS 96/96 – Anbefaling for tetanusvaksinasjon

5.3.3 Barnevaksinasjonsprogrammet

Kommunen skal tilby vaksinasjon i henhold til Barnevaksinasjonsprogrammet, som er det nasjonale programmet for vaksinering mot smittsomme sykdommer jf. Smittevernloven §3-8. Nasjonalt Folkehelseinstitutt gir nærmere bestemmelser om det faglige innholdet i Barnevaksjonsprogrammet. Helsestasjonene er ansvarlig for gjennomføring av det anbefalte vaksinasjonsprogram for barn. Målsetting i dette arbeidet er 100% vaksinasjonsdekning, og i vår kommune ligger vi opp mot dette, med en dekning på 90-95%. Se ellers kapittel 10.9 Basisvaksinasjonsprogram.

Forskrift av 03.04.2003 nr 450: Om kommunens helsefremmede og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

5.3.4 SYSVAK-register

SYSVAK er et landsomfattende System for vaksinasjonskontroll for mennesker. SYSVAK inneholder personidentifiserbare opplysninger om vaksinasjoner av personer som er omfattet av det nasjonale programmet for vaksinering mot smittsomme sykdommer (Barnevaksinasjonsprogrammet). SYSVAK kan også inneholde personidentifiserbare opplysninger om andre vaksinasjoner enn de som inngår i Barnevaksinasjonsprogrammet og som er gitt personer som er omfattet av programmet.

Helsepersonell som gir vaksinasjoner i henhold til Barnevaksinasjonsprogrammet (helsesøstrene) skal uten hensyn til taushetsplikt registrere og melde opplysninger til SYSVAK.

Forskrift av 20.06.2003 nr. 739: Om SYSVAK-register-forskriften

5.4 Tuberkulosekontroll

Formålet med tuberkulosekontroll er å overvåke personer i risikogrupper for å motvirke overføringen av tuberkuløs smitte og utvikling av sykdom etter smitte.

Ut fra §3-1 Forskrift om tuberkulosekontroll 21.Juni 2002 nr. 567 har følgende plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse:

1. Asylsøkere, flyktninger og utlendinger fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg i Norge i mer enn 3 måneder

2. Personer som kommer fra eller har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose i minst 3 måneder og som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i helse- og sosialtjenesten, lærerstillinger eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg

3. Personer som det er medisinsk mistanke om er eller har vært i risiko for å bli smittet

Nasjonalt folkehelseinstitutt angir hvilke land som har høy forekomst av tuberkulose. Per 1. Juli 2002 er dette alle land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan.

Undersøkelser av personer §3-1 skal gjennomføres så snart som mulig. Flyktninger og asylsøkere skal undersøkes innen fjorten dager etter innreise. Personer som nevnt i §3-2 (Pkt.2) skal undersøkes før tiltredelse. Arbeidsgiver har plikt til å påse at tuberkuloseundersøkelse er gjennomført før tiltredelse.

Ansvarlig helsesøster sender skriftlig innkalling etter melding fra lensmannen til flyktninger, asylsøkere og utlendinger. Skriftlig innkalling sendes personer i §3-2 etter melding fra arbeidsgiver. Ved medisinsk mistanke får helsestasjonen beskjed fra leger eller pasient.

Tuberkuloseundersøkelsen omfatter tuberkulintesting av alle og røntgenundersøkelse av personer over 15 år.

Tuberkulintestingen foregår på helsestasjonen. Røntgenundersøkelsen foregår ved Diagnosestasjonen, Ullevål universitetssykehus etter henvisning etter gjennomgått tuberkulintesting.

Resultatet av undersøkelsene legges inn på tuberkuloseundersøkelse i WinMed på helsestasjon. Undersøkelsessvar fra Diagnosestasjonen arkiveres i tuberkulosearkivet på lageret til helsestasjonen. Personen får skriftlig bekreftelse på gjennomgått undersøkelse med resultat på standard vaksinasjonskort og eventuelt skjema fra arbeidsgiver.

Om personer ikke møter etter innkalling til obligatorisk tuberkuloseundersøkelse sendes ny innkalling samme dagen som personen ikke møtte opp.

Kommunelege I (SMV) med delegering til helsesøster har ansvar for at prosedyrene blir fulgt opp.

21.06.2002 nr. 567 Forskrift om tuberkulosekontroll

IK-2595 Smittevernloven Veileder - Førstegangs helseundersøkelse

5.5 Diagnostikk og behandling

Fastlegene har som et daglig gjøremål å diagnostisere og behandle smittsomme sykdommer. Smittevernloven pålegger den enkelte lege å følge opp pasienter med smittsomme sykdommer, med særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom. Denne gruppa skal ha gratis legehjelp og medisiner.

Det vil normalt være behandlende lege som følger opp pasienten og nærmeste familie med rådgivning og andre tiltak for å beskyte mot videre smitte. Dette arbeidet gjøres ofte i nært samarbeid med helsestasjonene.

Ved alvorlig sykdom vil pasienten bli innlagt på sykehus, og lege der overtar da behandlende leges oppgaver etter smittevernloven.

Behandlende lege kan søke hjelp hos SVL i dette arbeidet.

5.6 Meldesystem for infeksjonssykdommer

Alt helsepersonell, men særlig leger, er pålagt varslingsplikt ved mistanke om tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom. Det er ulike rutiner for varsling avhengig av sykdom type, men prinsippet er at den lege som diagnostiserer meldepliktig sykdom, varsler Folkehelsa og kommunelegen i pasientens hjemstedskommune.

FOR2003-06-20 nr 740 Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften)

IK-09/95 Smittevernloven, veileder - melding og varsling av smittsomme sykdommer. (Del 1+2)

5.7 Mattilsynet (MT)

MT har tilsyn med virksomheter som frembyr næringsmidler, som matvarebutikker, kafeer og andre serveringssteder, og har fått delegert fullmakter etter Næringsmiddellovgivningen. MT har egne planer for dette tilsynet. Det sendes rutinemessig kopi av tilsyn og vedtak til kommunelegen.

5.8 Drikkevannskontroll

Drikkevannet er en potensiell smittespreder og det er årlig sykdomsutbrudd ulike steder i Norge som kan tilbakeføres til forurenset drikkevann. Der en drikkevannskilde forsyner mange personer kan sviktende hygieniske barrierer og spredning av smittestoffer i drikkevann få svært alvorlige konsekvenser.

For å beskytte befolkningen mot smittespredning via drikkevann er det satt strenge krav til drikkevannskilder og drikkevannskvalitet i egen forskrift. Drikkevannsforskriftene er gitt i medhold av §§ 1, 3, 4 og 7 i Lov (av 19.05.1933) om tilsyn med næringsmidler mv., § 4a-l i Lov (av 19.11.1984) om helsetjenesten i kommunene og § 14 i Lov (av 2.12.1955) om helsemessig beredskap, og setter krav til kvalitet på drikkevann til alle husholdninger. Det er krav om godkjenning etter forskriften hvis vannverket forsyner mer enn 100 personer, 20 hustander eller en næringsmiddelbedrift, et serveringssted eller en institusjon.

Frogn Kommune får sitt drikkevann fra Glitre vann i Buskerud Fylke. Vann- og avløpsverket i Drammen Kommune har oppgaven som vannverkseier og har det daglige driftsansvaret og skal drive intern kontroll, herunder tilsyn med desinfeksjon og bakteriekontroll. Dette er viktige parametere. De har også informasjonsplikt både til helsemyndigheter og publikum ved svikt og mulig fare for sykdom.

Det lokale Mattilsynet gir godkjenning av vannforsyningssystemer til lands.

Helseavdelingen har ansvar for godkjenning av lokale brønner.

Helsetjenesten og MT har fått det faglige ansvaret for å vurdere søknader og skal være delaktige i godkjenningsordningen, og er pålagt det videre tilsynsansvaret.

Til tilsynsoppgaven hører også ansvar for å påse at tiltak blir truffet når dette er nødvendig. MT utfører kontrollanalyser av drikkevannet. Kommunelege I, etter varsel fra MT , skal varsle om koking ved funn av bakterier som kan indikere en akutt forurensning av drikkevannet.

Kommunelege I har ansvar for å ha oversikt over det som kan virke inn på befolkningens helse, og derved også medansvar for å påse at drikkevannet er helsemessig forsvarlig, og kan gi pålegg etter kommunehelseloven.

12.04.2001 nr 1372 Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. (sist endret 01.01.2004)

5.9 Avfalls- og avløpskontroll

5.9.1 Husholdningsavfall

Frogn kommune har avtale med FolloRen i Ski om henting av husholdningsavfall.

5.9.2 Spesialavfall

Risikoavfall fra legesentrene, helsestasjonene, sykehjem og andre institusjoner samles i spesialemballasje og hentes av FolloRen for destruksjon.

Hjemmbaserte tjenester leverer direkte til sykehjemmet.

1994-05-19 nr 362 Forskrift om spesialavfall

5.9.3 Kloakk

Kommunalteknisk Enhet (KTE) har løpende drifts- og tilsynsansvar. Kun ved evt. brudd eller overløp på ledningsnettet som medfører smittefare vil Kommunelegen bli kontaktet.

Tilsyn med dette er i hovedsak en oppgave etter forurensningsloven.

Lekkasjer i kloakknettet kan medføre alvorlig smitterisiko, derfor er dette også regulert i forskrift etter helselovgivning.

1980-02-22 nr 22 Forskrift om utslipp av avløpsvann.

5.10 Skadedyrkontroll

Kommunelegen er delegert ansvar for oppfølging vedr. skadedyrbekjempelse. KTE har ansvar for rottebekjempelse i kloakknettet. Oppstår problemet andre steder må eier selv stå for utryddelse og må benytte ”gule sider” eller ringe Frogn kommune for informasjon.

21.12.2000 Forskrift om skadedyrbekjempelse

5.11 Kontroll med andre virksomheter

5.11.1 Skoler og barnehager

Skoler og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer forebygges. De skal bruke helsesøster, SVL, skolelege og fastlege som rådgivere når det oppstår smittsomme sykdommer der tiltak vurderes og helsetjeneste vil da ha hovedansvar for oppfølging.

Barnehager og skoler i kommunen har tilsyn fra kommunehelsetjenesten. I Frogn Kommune er det gjort en arbeidsfordeling i forhold til gjennomføring av tilsynet. Skolene skal ha full tilsynsrunde hvert andre år.

01.12.95 nr.928 Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mV

IK 26/19 Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mV

MSIS 10/96 Råd om syke barn og barnehage (3)

5.11.2 Sykehjem og helsetjeneste utenfor institusjon

Det er en viktig oppgave å drive institusjoner og hjemmebaserte tjenester slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses. Det er leder av hvert enkelt institusjon eller helsetjenesten som har ansvar for å følge opp dette.

Det er i noen tilfeller krav om tuberkulosekontroll for dem som skal arbeide i helsetjenesten.

05.07.96 nr. 700 Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier.

05.07.96 nr. 699 Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner.

IK-2552 Smittevernloven Veileder Forebygging av blodsmitte i helsevesenet. Del 1+2

IK-2532 Smittevernloven Veileder Smittevern i helseinstitusjoner – sykehusinfeksjoner

21.06.2002 nr.567 Forskrift om tuberkulosekontrolle

5.11.3 Overnattingssteder og forsamlingslokaler

Mattilsynet utfører tilsyn i overnattingssteder med hensyn på næringsmiddelhygieniske forhold. Forsamlingslokaler med matservering omfattes av næringsmiddellovgivning. Godkjenning av lokaler og evt. uttalelser til planer til helsefaglige ting.

23-11-62 nr. 3 Forskrift om forsamlingslokaler

08.07.83 nr. 1254 Forskrift om orden, utstyr og hygiene i hoteller, andre herberger og serveringssteder

15.01.68 nr.1 forskrift om hygieniske forhold i kirker

19.06.59 nr. 4 Forskrift om leir og campingplasser

5.11.4 Bassengbad og Friluftsbad

Enhet for egendom & utbygging har driftsansvar for bassenganlegget ved Seiersten Ungdomsskole, som skal drives med intern kontroll. Den viktigste målsettingen med dette er å sikre desinfeksjon og renhold og hindre smittespredning. Kommunehelsetjenesten utfører tilsynet på vannkvaliteten.

13.06.96 nr. 592 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu mV.

I-16/96 Rundskriv vedrørende forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu mV.

5.11.5 Frisørsalonger m.v

Virksomhetene skal føre intern kontroll. Kommunehelsetjenesten skal føre tilsyn med disse virksomheter ved oppstart og siden årlig med tanke på hygienisk forhold som har betydning for overføring av smittsomme sykdommer. Nye forskrifter er sendt ut og det utføres tilfeldige tilsyn pga henvendelser eller klager. Forskriften gjelder også for solarier.

06.05.98 nr.581 Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v

5.11.6 Solarier

Virksomheter som utbyr solarier til kosmetisk formål til salg, utleie eller bruk, skal melde dette til Statens strålevern. Virksomheter skal føre intern kontroll. Virksomheten plikter å påse at apparat og merking oppfyller gjeldende krav og å opplyse kunden om den anbefalte doseringsplan som er oppgitt i apparatets bruksanvisning. Statens stråleverns tilsynsmyndighet for solarier, og dermed myndighet til å treffe de nødvendige enkeltvedtak, delegeres til kommunen, jf. Lov om strålevern og bruk av stråling §18.

21.11.03 nr.1362 Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften)

6 Situasjoner som vil kreve smitteforebyggende tiltak

Vi omtaler i det følgende noen sykdomskategorier som etter en risikovurdering oppfattes som moderat til svært sannsynlig, og samtidig alvorlige enten fordi enkelttilfeller er svært alvorlig eller fordi utbrudd kan bli omfattende. Detaljert omtale av enkeltsykdommer finnes i: ”Smittevern 5: Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten 2002-2003” utgitt av Folkehelsa. Denne skal være tilgjengelig ved alle legekontorene og helsestasjoner i kommunene- enten i papirutgave eller via internett (www.fhi.no).

6.1.1 Vannbåren infeksjon

Infeksjoner som smitter via drikkevann kan medføre store og alvorlige sykdomsutbrudd der svært mange blir syke over kort tid. Dette vil oftest være magetarm infeksjoner som salmonella, campylobakter, hepatitt A, giardia lamblia og ulike virusinfeksjoner. Derfor er forebyggende tiltak og rask reaksjon ved mistanke om svikt i de hygieniske barrierer særdeles viktig.

Tiltak	Ansvarlig
Avstenging av vannkilde til hygienisk forhold er under kontroll	Vannverk og KTE, evt etter pålegg fra MT^{^[1]} eller kommuneoverlegen
Rette opp svikt eller mangler i vannbehandlingsanlegg eller legge til reserveklorering	Vannverk, KTE
Informasjon om koking av drikkevann via lokalradio / lokalavis	SVL / MT
Prøvetaking av vannkilde og syke for å identifisere smittestoff	MT / SVL / Vannverk/KTE
Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte, sykemelde fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er over	Fastleger

6.1.2 Matbåren infeksjon

Dette dreier seg som oftest om mage-tarm infeksjoner. Hyppigst er antagelig toksinindusert matforgiftning med bakterietoksiner der mange får en kortvarig sykdom. Dette er sykdomsutbrudd som sjelden blir diagnostisert og der det oftest er for seint å gjøre noe når utbruddet identifiseres. Det er viktig at hygienen ved næringsmiddelbedrifter følges opp av MT når slike utbrudd blir kjent.

Reisevaksinasjonskontorer i Ski og Ås tilbyr vaksine til utenlandsreisende som kan være utsatt for smitte og informerer om smitteveier og gir generelle råd for å unngå smitte.

Smittevernlegen i Frogn vil få melding om diagnostisert sykdom fra sykehuset og tar umiddelbart kontakt med primærlege og helsestasjon for videre oppfølging.

Foreldre/ansatte i barnehager og skoler informerer helsetjenesten snarest ved viten eller antatt viten om smittsom sykdom. Når infeksjon eller mistanke om infeksjon er tilstede, må det i hvert tilfelle vurderes tiltak i forhold til smittefare og alvorlighet. SVL kontakter primærlegen og helsestasjonen for å igangsette tiltak.

Tiltak	Ansvarlig
Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte, sykemelde fra i næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til sikker symptomfrihet	SVL/fastleger / sykehus
Kartlegge utbrudd	MT og SVL gjensidig varslingsplikt
Informasjon til publikum og evt skole, barnehager, bedrifter, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke	SVL
Intervju av syke for å identifisere smittekilde	MT /SVL
Kontroll av næringsmiddelbedrifter	MT
Vaksinasjon ved Hepatitt A utbrudd,	Informasjon fra SVL, vaksinasjon via fastlegene, helsesøstre.

6.1.3 Tuberkulose

Ved utbrudd av tuberkulose vil det være spesialisthelsetjenesten som har ansvar for behandling og kommunehelsetjenesten som har hovedansvar for miljøundersøkelser.

Sykehuset varsler straks SVL telefonisk det er påvist smittsom tuberkulose hvor det er nødvendig med miljøundersøkelser/oppfølging i kommunen.

Meldingen sendes deretter skriftlig og skal inneholde tilstrekkelig informasjon til at smittevernarbeidet i kommunen kan settes i gang. SVL i samarbeid med helsestasjonen må gjennomføre smitteoppsporing og miljøundersøkelser.

Oppfølging av tuberkulose må gjøre i nært samarbeid med diagnosestasjonen, Ullevål sykehus og statens helseundersøkelser. Metoder for dette er beskrevet i en fyldig veileder fra Helsetilsynet / Statens helseundersøkelser. Se ”Forskrift om tuberkulosekontroll”.

Kommune har ansvaret for å miljøundersøke eventuelle personer som kan ha vært i kontakt med inneliggende pasienter.

6.1.4 Infeksjon med ”dråpesmitte”

Dette gjelder de fleste luftveisinfeksjoner. Disse er blant de vanligste infeksjonssykdommer av relativt uskyldig art, sjeldnere enkeltstående tilfeller av mer alvorlig, men lite smittsom sykdom.

Det har vært utbrudd av kikhoste over flere år, og årlige influensaepidemier har vært alvorlig for eldre og personer med nedsatt motstandskraft. Vaksine tilrådes overfor enkelte grupper. Det er en reell fare for et mer alvorlig utbrudd av influensasykdom ved endringer i virusegenskaper. Dette vil da sannsynligvis være et utbrudd som dekker større områder, slik at vi kan være forberedt via internasjonal infeksjonsovervåking. Ved et slik utbrudd må vi raskt kunne vaksinere større grupper og ta hånd om flere syke og pleietrengende. Tiltak av dette omfanget må planlegges, koordineres og gjennomføres sentralt.

6.1.4.1 Meningitt:

Meningokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse) er en infeksjon som er alvorlig og opptrer hyppigst blant barn og ungdom. Det er i de aller fleste tilfeller enkeltstående tilfeller. Ved flere enn ett tilfelle i området kan det bli aktuelt med mer omfattende tiltak med vaksinering, og forebyggende antibiotikabehandling og restriksjoner på aktiviteter. Dette bør drøftes med Smittevernoverlegen i Frogn og Folkehelsa. Rask og korrekt informasjon til nærmiljøet er svært viktig ved meningokokksykdom.

Varsling:

Ved innleggelse av sikker eller mistenkt meningitt/meningokokksykdom skal SVL i pasientens bostedskommune umiddelbart varsles.

Det er SVL ansvar å påse tilstrekkelig varsling til kommunens tjenesteapparat som barnehager, skoler, legesentre med mer.

SVL i Frogn bør også varsle SVL i alle Follokommuner og i tillegg til Legevaktsentral i Ski. SVL holder etter behov løpende kontakt med sykehuset.

Profylakse / vaksinasjon:

Behandlende sykehus skal vurdere antibiotikaprofylakse/vaksinasjon til pasientens nærmeste familie. Det gjelder også pårørende som oppholder seg nær pasienten på sykehuset over lengre tid.

SVL har ansvar for å gi informasjon i pasientens nærmiljø (barnehage, skole, naboer, idrettslag osv.) og igangsette profylakse/vaksinasjon etter vurdering.

Psykososial ivaretaking:

Behandlende sykehus skal vurdere om det er behov for psykososial ivaretakelse / krisepsykiatri for pasientens pårørende. Dette skal meddeles SVL.

MSIS 6/95 Tiltak etter ett tilfelle av meningokokksykdom

6.1.5 Infeksjon med ”blodsmitte”

I denne grupper er alvorlige sykdommer som Hepatitt B og Hepatitt C og HIV, og i noen grad også Hepatitt A infeksjoner. For tiden er det landsomfattende økning av Hepatitt av ulike typer blant injiserende stoffmisbrukere. Legesentrene og reisevaksinasjonskontoret tilbyr vaksinering av stoffmisbrukere. En viktig smittekilde er bruk av urene sprøyter.

Smittevernlegen i Frogn vil få melding om diagnostisert sykdom fra sykehuset og tar kontakt umiddelbart med primærlege og helsestasjon for videre oppfølging. Foreldre/ansatte i barnehager og skoler informerer helsetjenesten snarest ved viten eller antatt viten om smittsom sykdom.

Tiltak	Ansvarlig
Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte. Tilby vaksine til familie / nære kontakter ved Hepatitt B. Tilby gammaglobulin til familie, barn og ansatte ved Hepatitt A utbrudd.	Primærlegene / sykehus. Helsestasjonene
Kartlegge utbrudd, informere helsepersonell	SVL
Informasjon til publikum og spesielle målgrupper, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke.	SVL
Gi råd om vaksine til større grupper, informasjon via media og kontakter i utsatt miljøer	SVL har ansvar for informasjon, vaksinasjoner gjøres av helsestasjonen/primærlege

6.1.6 Infeksjon av næringsmiddelbåren sykdom

Reisevaksinasjonskontorene i Ski og Ås tilbyr vaksine til alle utenlandsreisende som kan være utsatt for smitte og informerer om smitteveier og gir generelle råd for å unngå smitte.

Tiltak: Når infeksjon eller mistanke om infeksjon er tilstede, må det i hvert tilfelle vurderes tiltak i forhold til smittefare og alvorlighet. Smittevernlegen kontakter primærlegen og helsestasjonen for å igangsette tiltak.

6.1.7 Seksuelt overførbar sykdom

De infeksjonssykdommene som vi ser er; -klamydia ,-Hepatitt B, -syfilis, -gonoré og HIV infeksjoner. Primærlege og helsestasjon har prosedyrer for oppfølging av disse tilstandene. Klamydia meldes nå kun summarisk via laboratorium, slik at vi ikke får noen lokal oversikt over forekomst, de øvrige infeksjonssykdommene er nominativt meldepliktige. Det viktigste ved infeksjonssykdommene er aktiv smitteoppsporing utført av den legen og helsestasjonene som diagnostiserer sykdom. Informasjons- og smitteoppsporingsarbeidet må intensiveres med hjelp fra SVL og helsesøstere om omfanget av sykdom øker i perioder.

Metodebok (for seksuelt overførbare sykdommer) 2000.

Msis nr.27b/200 Smittevern 1. Folkehelsa

7 Meldings/varslingsrutiner og tiltak

De sentrale prinsipp for tiltak er:

Varsling og mobilisering:
lokalt til SVL og eventuelt til sentrale helsemyndigheter
Isolering:
tiltak for å sikre at berørte individer identifiseres og om nødvendig holdes isolert fra usmittede. Isolering av smittekilde, pasient, smittebærere og smitteutsatte. Sikre diagnosen ved prøveinnsamling blant de smitteutsatte.
Bekjempelse:
tiltak som iverksettes ved en faresituasjon i den hensikt å unngå at den utvikler seg til en større epidemi f.eks. vaksinasjon, medikamentell profylakse, desinfeksjon, destruksjon av gjenstander.
Evakuering:
av usmittede. Unngå store forsamlinger.
Behandling:
initialt og sikre at smittede personer om mulig kan bringes til sykehus/helseinstitusjon/isolat for videre behandling.
Etablere optimalt samarbeid:
mellomkommuneleger, kommunene, sykehusavdelinger, laboratorier, vaksinedepoter og medikamentleverandører. Identifisere kontaktpersoner i de forskjellige leddene.

7.1 Ansvars og arbeidsfordeling

SVL er tillagt oppgaver i henhold til smittevernlov med forskrifter og leder smittevernarbeidet i kommunen. Hvis ikke SVL er tilgjengelig, utpekes en lege til å ta ansvar for å starte smittevernarbeidet i henhold til smittevernplan og faglige retningslinjer (vanligvis Kommunelege II). Melding om smittsom sykdom skal varsles videre til SVL som angitt over.

Smittevernarbeidet kan kreve drastiske tiltak, noe loven hjemler, men dette er heldigvis sjelden nødvendig. SVL må i slike tilfeller konferere med Folkehelseinstitutt i Oslo før gjennomføring av tiltak.

I veilederen til ”Lov om vern mot smittsomme sykdommer” er det i KapV, punkt 5.1 angitt følgende oversikt over myndighetsfordeling^{^[2]}:

”Kommunestyret”
§ 4-1 første ledd	Vedta div. smitteverntiltak: møteforbud, stenging av virksomhet, isolering, desinfeksjon m.m.
4-1 femte ledd	Bruke og skade andres eiendom jf. 1.ledd
§ 4-6 første ledd	Vedta forholdsreger ved gravferd
§ 4-9 første ledd	Pålegge helsepersonell å ta opplæring
§ 4-9 andre ledd	Pålegge deltagelse i smittevernarbeid
§ 4-9 fjerde ledd	Pålegge leger å delta i forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling etc.
§ 7-1 femte ledd	Bruke og skade andres eiendom i sammenheng med tiltak etter § 3-1 og 3-8

Smittevernlegen (”Kommunelegen”)
§ 2-2 sjuende ledd	Kreve taushetsbelagte opplysninger
§ 3-8 tredje ledd	Treffe forholdsregler for uvaksinerte
§ 4-1 femte ledd	Handle på kommunestyrets vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak
§ 4-2 andre ledd	Nedlegge arbeidsforbud
§ 4-5 første ledd	Vedta obduksjon av avdød smittet person
§ 5-8 første ledd	Treffe hastevedtak om tvangsundersøkelse

I særlige tilfeller der det kan bli aktuelt med tvangstiltak må SVL kontakte fylkeslegen i Akershus.

7.2 Kartlegging og vurdering

Starten på en beredskapssituasjon vil oftest at være at SVL mottar telefonisk eller skriftlig melding om sykdomsutbrudd i kommunen.

SVL må kartlegge grad av utbrudd og lokale forhold som har betydning for fare for videre utbrudd av sykdom. SVL må innhente opplysinger fra lege som har diagnostisert sykdom, annet helsepersonell, konsultere gjeldende retningslinjer eller rådgivende institusjoner som Folkehelsa. På bakgrunn av denne informasjon må SVL vurdere om lokale smitteverntiltak skal settes i verk.

7.3 Informasjon

Det er svært viktig med tidlig informasjon til ulike instanser. SVL har ansvar for informasjon utad etter å ha kartlagt og vurdert situasjonen.

Omfang av informasjon avhenger av situasjon, men rask informasjon er erfaringsmessig viktig. Det er også viktig å vurdere om informasjon kan gis offentlig, da selv anonymisert informasjon kan være på kant med taushetsplikten.

SVL må samarbeide med helsesøster, andre leger og event. MT for å gi rask og korrekt informasjon.

Informasjon som må vurderes ved utbrudd av smittsom sykdom	Ansvarlig
Helsepersonell - for å øke årvåkenhet og gi informasjon videre: Leger, legevakten, SVL ved Akershus universitetssykehus	SVL
Den/de som er syke og nære pårørende - om sykdomsforløp og tiltak for å hindre smittespredning - om behov for å gå ut med offentlig informasjon	Fastlege/sykehuslegen - SVL
Institusjoner (skoler, barnehager, bedrifter) – for å gi riktig bilde av alvorlighetsgrad og øke årvåkenhet: skiftelig og muntlig informasjon bør gis fortløpende	SVL sammen med helsesøster, evt bedriftshelsetjeneste
Lokalbefolkning via media - for å hindre smittespredning - øke årvåkenhet ved tidlige sykdom - begrense bekymring. Aktuelle medier kan være AMTA/Østlandsbladet, Aftenposten, NRK-Østlandssendingen og andre lokalradiostasjoner	SVL - vurderer pressmelding for å sikre korrekt informasjon. Kommunens info.tjeneste kan organisere kontakten med pressen.
Folkehelsa og fylkeslegen	SVL

7.4 Vaksinasjon og andre forebyggende tiltak

I mange tilfeller vil det være aktuelt å vurdere vaksinasjon ved utbrudd, dette kan være ved meningokokk type C og ved hepatitt A og B. I noen tilfeller er det aktuelt å tilby forebyggende antibiotika for de som er mest utsatt for smitte, eller tilby behandling straks etter eksponering for smittestoff med vaksine eller spesifikke antistoffer.

Dette et tiltak som må vurderes av SVL, i samråd med behandlende leger, infeksjonsmedisinere, smitteoverlegen ved Akershus universitetssykehus og Folkehelsa. Etter anvisning fra SVL kan behandlende lege eller helsesøster utføre vaksinasjon.

7.5 Diagnostikk og behandling

Det er fastlegenes og sykehusets oppgave å diagnostisere og behandle personer som er har en infeksjonssykdom. Ved utbrudd eller fare for utbrudd av smittsom sykdom må SVL varsle lokale leger og annet helsepersonell om behov for økt oppmerksomhet mot den aktuelle sykdom.

Spesielt utsatte grupper bør tilbys helseundersøkelse, organisert av SVL. Her må fastleger og helsesøstere i kommunen delta.

8 Vurdering av ressursene i Kommunen

Frogn kommune har en befolkning pr 01.01.2003 på 13116 personer fordelt på kvinner: 6689, menn: 6427.

Tettstedet Drøbak med området Skorkeberg, Dyrløkke og Heer har den høyeste befolkningstetthet i kommunen. Landområdene rundt med Skaubygda og området med postnr. Nordre Frogn er befolkningen spredt over et større landbruksområde.

8.1 Helseavdelingen

Helseavdelingen er ledet av enhetsleder for helse og består ellers av kommunelege I (SVL) i 40% stilling og kommunelege II i 20% stilling. Kommunelege I har ilagt ansvaret for miljørettet helsevern i kommunen.

Kommunelege II er stedfortreder for kommunelege I i dens fravær. Det er 0,4 årsverk legesekretær knyttet til den kommunale tjenesten.

Helseavdelingen består av legetjenester, psykiatritjeneste og helsesøstretjeneste med helsestasjonsarbeid, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom.

8.2 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Frogn kommune har to helsestasjoner, en som ligger i Rådhuset og en på Dyrløkkeåsen skole. Helsesøstertjenesten er bemannet med 5,1 årsverk i helsesøsterstilling, 0,5 jordmor og 0,8 årsverk som helsestasjonsassistent ved helsestasjonen i rådhuset.

Helsestasjonene har hovedansvar for vaksinasjon og forebyggende arbeid blant barn og ungdom. De har faste dager på helsestasjonene og skolene i kommunen.

8.3 Reisevaksinasjonskontor

Det er ikke tilbud om reisevaksinasjon i kommunen-bortsett fra hva de enkelte leger evtl. anbefaler. Behovet for reisevaksinasjonen blir dekket gjennom vaksinasjonskontoret for Follo ved Ski helsestasjon to ettermiddager i uka eller Reisevaksinasjonsklinikken på Ås. Det gis veiledning og vaksine for reisende for å forebygge både at den enkelte blir syk, og at smittsomme sykdommer ikke blir brakt med tilbake ved hjemkomst.

8.4 Helsestasjon for ungdom

Ved Frogn helsestasjon er det helsestasjon for ungdom hver mandag fra kl. 16:00-19:00. Den er betjent av en lege og en helsesøster. Tilbudet er gratis. Det er ikke timebestilling. Her blir det også gitt veiledning og behandling vedrørende smittsomme sykdommer, inklusiv seksuelt overførbar sykdommer.

8.5 Tuberkulosearbeidet

Det er helsesøster ved Frogn Helsestasjon som utfører tuberkulosekontroll med pirquet prøving (fra 01.04.04 etter Mendell-Mantoux), ev. henvisning til diagnosestasjon og nødvendige tiltak etter skjermbildeundersøkelse.

Helsesøster utfører vanlig miljøundersøkelse rundt den tuberkulosesyke med undersøkelse av personer i hjemmet, på arbeidsplasser og skoler og evt. i omgangskretsen.

Forebygging og kontroll av tuberkulose. En veileder. Folkehelseinstitutt. Smittevern 7

8.6 Fastleger

Frogn kommune har til sammen 8,3 legeårsverk innen kurativ helsetjeneste og 0,9 årsverk innen offentlig legearbeid (plus Turnuskandidat med 0,5 årsverk offentlig (helsestasjon og skolehelsetjenesten) og 0,5 årsverk kurativ helsetjeneste). De kurative årsverkene er lagt sentral i Drøbak og en på Heer.

8.7 Enhet for rehabilitering, Grande Sykehjem, Døgninstitusjoner for funksjonshemmede (Traneveien, Haukåsen, Sogstiveien)

I den daglige driften i pleie- og omsorgstjenesten legges rutiner opp slik at det motvirker overføring av smittsomme sykdommer. Ved større utbrudd av smittsom sykdom vil personell i pleie og omsorgstjenesten være en viktig ressurs i prøvetaking, diagnostikk, vaksinasjon og behandling.

8.8 Andre ressurser

I gitte situasjoner vil Teknisk avdeling, skolene og sosialkontorene bli trukket inn i smittevernarbeidet.

8.9 Tabell over ressursene i kommunen

Helsestasjoner:

Antall: 2 Hvilke: Rådhuset, Dyrløkkeåsen skole

Barnehager:

Antall barnehager (eks. familiebarnehager): 17 Antall plasser: ca. 630

Skoler:

Antall barneskoler: 6 Antall elever: 1463

Antall ungdomsskoler: 2 Antall elever: 528

Antall videregående skoler:1 Antall elever: 88

Alders-og sykehjem:

Antall: 2 Antall plasser: 83

Fengsel:

Ja: ¨ Nei: x

Militær forlegning:

Ja: ¨ Nei: x

Reisevaksinasjonskontor:

Ja: ¨ Nei: x

Årsverk for helsepersonell i kommunen:

Leger (offentlige leger og allmennpraktiserende med avtale og uten avtale plus turnuskandidat)	:	10,4
Helsesøstere	:	5,1
Sykepleiere utenfor institusjon og hjemmesykepleiere	:	14,7
Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere utenfor institusjon	:	17,3
Jordmor	:	0,5
Legesekretærer	:	8,4

9 Skjema for befolkningsgrunnlag i kommunen

Befolkningsgrunnlag (01.01.2005):

Kvinner: 6804 Menn: 6554 Totalt: 13343

Alder: 0-4	5-14	15-19	16-19	20-29	30-39	40-49	50-64	65-79	80+
775	2 078	838	549	1 187	1 970	2 190	2 598	1 282	440

Innvandrere	Innvandrer befolkningen	Med ikke-vestlig bakgrunn
	Alle
Frogn	766	213

Drikkevannskilder i kommunen:

Ja: ¨ Nei: x

Renseanlegg/overløpsstasjoner:

Ja: ¨ Nei: x

Havnelege:

Ja: ¨ Nei: x

Badevann/offentlig svømmebasseng:

Ja:x Nei: ¨

Hvis ja, hvilke: Seiersten skole

Hospitser:

Antall: 0 Antall plasser:

10 Vedlegg

10.1 Oversikt over relevant lovverk

De sentrale lover innen området er:

Lov om vern mot smittsomme sykdommer (1994) (Smittevernloven) er basis for smittevernarbeidet i kommunen. Loven gir klare oppgaver til helsepersonell, kommunelege med særskilt ansvar for smittevern, kommunestyre og andre offentlige etater. Det forutsettes at alle aktører i smittevernarbeidet har kjennskap til loven og aktuelle forskrifter.

Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) – gir en del generelle føringer til kommunens helsetjeneste. Lovens § 4a vedrører det miljørettet helsevern og setter krav til kommunene om årvåkenhet for forhold som kan innvirke på helsen, deriblant forhold som kan øke risiko for smitteoverføring. En rekke forskrifter som har betydning for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer som bl.a. drikkevann, kloakk og avfallsbehandling er hjemlet i kommunehelseloven.

Lov om tilsyn med næringsmidler (1933) - Loven danner den rettslige basis for et omfattende regelverk om bl.a. smitteforebyggende tiltak knyttet til produksjon og frambud av næringsmidler. Under loven sorterer bl.a. Drikkevannsforskriften (også hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og helseberedskapsloven). Loven forvaltes lokalt av kommunestyret og av Mattilsynet i Ås som har delegert fullmakter.

Lov om helsemessig beredskap - Hjemler nødvendige tiltak i forhold til befolkningshygiene og helsetjeneste i en beredskapssituasjon.

Lov om vern mot forurensning og om avfall (1981) (Forurensningsloven) - Teknisk etat er delegert myndighet

Lover, forskrifter og rundskriv relatert til Smittevern

Lista finner du under: http://www.helsetilsynet.no/regelver/emneindex/smittevern.html

10.1.1 Lover

5 aug. 1994 nr. 55 Lov om vern mot smittsomme sykdommer med forskrifter

10.1.2 Forskrifter

22.12.98 nr.1432 Forskrift om gjennomføring m.m. av undersøkelser for smittsom sykdom av biologisk materiale for ikke-diagnostiske formål.

06.05.98 nr.581 Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v

03.04.98 nr. 327 Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd

20.10.96 nr. 1043 Forskrift om tuberkulosekontroll

12.09.96 nr. 903 Forskrift om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker.

05.07.96 nr. 700 Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier.

05.07.96 nr. 699 Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner.

13.06.96 nr. 592 Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v.

02.01.95 nr. 5 Forskrift om avløpsslam

01.01.95 nr. 68 Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m.

01.01.95 nr. 100 Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer

FOR 2003-06-20 nr.740 Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften

20.12.91 nr. 841 Forskrift og takster for godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved helseinstitusjoner på fylkeskommunal helseplan og ved statlige helseinstitusjoner.

10.09.70 nr. 9366 Forskrifter om hygieniske forhold i hytteområder o.l.

27.07.56 nr. 2 Forskrift for hygieniske forhold ombord i fartøyer.

03.04.2003 nr 450 Om kommunens helsefremmede og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

20.06.2003 nr. 739 Om SYSVAK-register-forskriften

Meldesykdom	Antall
Annen alv.inf.sykd	0
Borreliose	1
Camp.bakterent.	1
Encefalitt	1
Giardia lamblia	1
Hepatitt A	1
Hepatitt B	0
Hepatitt C	0
Kikhoste	1
Malaria	1
Meslinger	0
Pneumokokker	3
Salmonella	3
Salm.typhimurium	0
Salm.virchow	0
Shig.sonnei	0
Staph.aur.met.res	0
Streptococ.pneum.	0
Yersinose	0
Sum alle	13